Råvaretapen kalles også PTFE-tape. PTFE er polymeren av tetrafluoretylen, som er forkortet til PTFE på engelsk. Grunnstrukturen til PTFE er - [CF2] - n. Den relative molekylmassen til PTFE er relativt stor, den lave er hundretusener, den høye er mer enn 10 millioner, vanligvis millioner (polymerisasjonsgraden er i størrelsesorden 104, mens polyetylenen bare er 103). Vanligvis er krystalliniteten 90-95 prosent, og smeltetemperaturen er 327-342 grader. CF2-enhetene i polytetrafluoretylen-molekylet er arrangert i en sikksakk-form. Siden radiusen til fluoratomet er litt større enn hydrogenets, kan ikke de tilstøtende CF2-enhetene orienteres fullstendig i trans, men danner en spiralformet vridd kjede, som nesten er dekket av fluoratomene. overflaten av hele polymerkjeden. Denne molekylære strukturen forklarer de ulike egenskapene til PTFE. Når temperaturen er lavere enn 19 grader, dannes en 13/6 helix; ved 19 grader skjer en faseovergang, og molekylene er lett avviklet og danner en 15/7 helix. Selv om spaltningen av karbon-karbonbindinger og karbon-fluorbindinger i perfluorkarboner krever energiabsorpsjon på henholdsvis 346,94 og 484,88 kJ/mol, krever depolymeriseringen av PTFE til 1 mol tetrafluoretylen bare 171,38 kJ energi. Derfor, under høytemperaturcracking, depolymeriseres PTFE hovedsakelig til tetrafluoretylen. Vekttapet (prosent) av polytetrafluoretylen ved 260, 370 og 420 grader var henholdsvis 1 × 10-4, 4 × 10-3 og 9 × 10-2 per time. Det kan sees at PTFE kan brukes i lang tid ved 260 grader. Siden svært giftige biprodukter som fluorfosgen og perfluorisobutylen også produseres under høytemperaturpyrolyse, bør spesiell oppmerksomhet rettes mot sikkerhetsbeskyttelse og for å forhindre at PTFE kommer i kontakt med åpen ild.
