Generell plast Det finnes fem varianter av generell plast, nemlig polyetylen, polypropylen, polyvinylklorid, polystyren og ABS. De er alle termoplaster.
Polyetylen (PE)
Polyetylen er det mest produktive sortimentet i plastindustrien. Polyetylen er en ugjennomsiktig eller gjennomskinnelig, lett krystallinsk plast, med utmerket lav temperaturmotstand (minimumsbrukstemperaturen kan nå -70 ~ -100 °C), elektrisk isolasjon, god kjemisk stabilitet, syre, alkali og saltbestandig Korrosjon som ligner vandig løsning, men ikke egnet for tørking eller soaking med sterkt alkalisk vaskemiddel, fordi det ikke er varmebestandig. Polyetylen er egnet for behandling ved injeksjonsstøping, blåsestøping, ekstruderingsstøping og andre metoder. I henhold til forskjellig tetthet kan PE deles inn i: polyetylen LDPE med lav tetthet; høy tetthet polyetylen HDPE; lineær polyetylen med lav tetthet LLDPE. Polyetylen brukes vanligvis til å lage matposer og ulike beholdere.
Polypropylen (PP)
Polypropylen er en termoplast oppnådd ved polymerisering av propylen. Det er vanligvis et fargeløst, gjennomskinnelig fast stoff, luktfritt og giftfritt, med en tetthet på 0,90 ~ 0,919 g /cm. Det er den letteste generelle plasten. Den enestående fordelen er at den har motstand mot vann. Egenskapene ved matlaging, kan nedsenkes i kokende vann ved 100 °C, ingen deformasjon, ingen skade, korrosjonsbestandighet, vanlig syre og alkali organiske løsningsmidler har nesten ingen effekt på det, styrke, stivhet og gjennomsiktighet er bedre enn polyetylen, ulempen er motstand Lavtemperaturpåvirkning er dårlig og lett å alder, men det kan forbedres ved modifikasjon og tilsetning av tilsetningsstoffer. Det finnes tre metoder for å produsere polypropylen: slurrymetode, væskefase bulkmetode og gassfasemetode. Polypropylen brukes mest til matredskaper.
Polyvinylklorid (PVC)
Polyvinylklorid er en plast laget av polymerisering av vinylklorid. Den har lyse farger, korrosjonsbestandighet, holdbarhet, og hardheten kan endres sterkt ved å legge til myknere. Produksjonsmetodene for polyvinylklorid inkluderer suspensjonspolymerisering, emulsjonspolymerisering og bulkpolymerisering, med suspensjonspolymerisering som hovedmetode. På grunn av tilsetning av noen giftige hjelpematerialer som myknere og anti-aldringsmidler i produksjonsprosessen, lagrer produktene generelt ikke mat og narkotika.
Polystyren (PS)
Generell polystyren er en polymer av styren, som er lett å fargelegge og har god gjennomsiktighet, men har ulempen med å være sprø. Derfor, ved å legge til polybutadien, kan det gjøres til slagfast polystyren (HTPS). Den er motstandsdyktig mot syre og alkalikorrosjon, men er lett løselig i organiske løsningsmidler som kloroform, dikloroetylen og bananvann. De viktigste produksjonsmetodene for polystyren er bulkpolymerisering, suspensjonspolymerisering og løsningspolymerisering. Polystyren brukes mest til å lage lampeskjermer, tannbørstehåndtak, leker og elektriske deler.
ABS
ABS harpiks er produktet av co-polymerisering av akrylitril-butadien-styren tre monomerer, referert til som ABS terpolymer. Denne plasten har svært forskjellige egenskaper på grunn av de forskjellige proporsjonene av komponentene A (akrylitril), B (butadien) og S (styren) i sammensetning og forskjellen i produksjonsmetoder. ABS er egnet for sprøytestøping og ekstruderingsbehandling, så bruken er hovedsakelig for å produsere disse to typer produkter. Fargen på ABS harpiks er iøynefallende, varmebestandig, sterk, og den ytre overflaten kan belegges med metallfilmer som krom og nikkel. Den kan brukes til å lage piano tangenter, knapper, knivholdere, TV-foringsrør, paraplyhåndtak, etc.
